....

Days run out for me,
Life goes from bad to worse,
Very soon, very much soon,
Time will lead me to the end.
Very well. So be it.
But one thing I beg of you.
If the sun must set for me,
If all must come to an end.
I you must be rid of me,
The way you have done with all my friends,
If you must kill me,
Do so fast.
Kill me quick.


Driver å leser ei bok om dagen. Den heiter "Kill me quick" av Meja Mwangi. Anbefales.

safari med bjorå..

ja Vegard nå tar eg deg på ordet. heile TO innlegg etter ein måneds pause. i feel good.

måtte få med at eg fekk æren av å joine familien Bjorå på safari. det var flott. eg føler meg stadig meir i ett med naturen(spesielt ettersom eg og Kristin er invitert til årets 3. safari sammen med Sagavold klassen..johoo!). Parken var ved Murchison Falls og sammen tre gira birkere(riktig?), masse dyr og selvfølgelig ginger snaps, kunne turen ikkje bli anna enn bra!:)

på vei til parken. henge ut av vinduet er kjekt!

søppelkasser kan virkelig ikkje Uganda skryte på seg å ha for mange av. som oftest er buksene og veskene mine stappa av diverse søppel(æhh det høres litt nasty ut..) og eg tar meg i å måpe kver ente gang eg ser ugandere, bekymringslaust kaste juicekartonger, søppelposer, papir og så videre ut av bilvinduet eller rett og slett bare slepper det ut av hånda der vi går. ingen som ser rart på det..I alle fall! i safariparken(av alle steder(?)), her fann eg eit godt eksempel som resten av landet burde lære av. og til-og-med med eit skilt som forteller kva ein sånn ein kan brukes til. fantastisk!

her er Murchison falls from some distance..får fram litt afrika savanne natur. samtidig som eg synes det overraskende kan minne om siste innspurt på fjelltur med pappa i Bykle heiane før vinteren er rundt hjørnet. pittelitt hvertfall..fargene



kristin og kjell. de er vel skjønne. eg var enkli og med på eit ganske lignende bilde som gaiden vår tok. grunnen til at det ikkje kom med var at hodet mitt var sløyfa, og fint plassert ved sia av kristin var det kun bilde av margrethe(madam tall) opp til halsen. one happy family:)



så...det var litt vanskelig å få eit ordentlig bilde med meg sjøl på. men eg veit du, veit mi gode råd!




litt meir afrika natur. det var her løvene skulle ha vore. they ran away.




dyr er oppskrytt. vi såg mange altså. men dyrebilder er ikkje sååå gøy, spesielt ikkje når man har problemer med å holde kameraet stille..dette var fangsten min for dagen. baki der er lodgen.

happy days.

Ein liten oppdatering fra februar her hos meg. vi har dratt litt rundt på camper sammen med Maqulate(vår nyr sport officer fra MYSA) og dei norske fysioterapistene Marianne og Solfrid. Eg og Kristin har hatt jenteseminar, empowering/envolving more girls in CHRISC, og diverse energizers og leker. Vi var først i Mbale, der vi møtte vår kjære Lisbeth (Maria var på zanzibar) og resten av folka. Alltid herlig å komme til Mbale:) Så dro vi til Arua i nord og hadde samme opplegget der, og vi fekk svetta oss gjennom den sterke sola der oppe ved hjelp av masse te og chapati. masser av gøy har vi alle fall hatt. og ganske så interessante samtaler blei det både i jenteseminaret og i førstehjelpskurset.

Grunn til at jenter ikkje er like styrka som gutter i CHRISC i de fleste distrikta kan f eks vere:
- gutt ca 18 år: girls often get oppressed because we boys love them too much. It is actually true. Jes, men da er det sagt:P svaret på likestillingsspørsmålet!

Ellers var gårsdagen ein svært happy day for meg. stoooor pakke venta meg på postkontoret. pakke sendt i slutten av november trur eg, og utrolig nok, trudde håpet var ute, dukka han opp nå i februar:) og gleden var stor: twist, tom og jerry, t-skjorte med den skjønneste fetteren på + + andre ting som var pakka inn i JULEPAPIR, ein glede i seg sjøl. På vegen heim med den gigapakka, sklei sandalene mine frå kverandre og eg måtte gå siste vegen uten. trippende barføtt i Kampala i kjole og svær pakke under armen pluss hår som hadde gitt meg stempelet mulalu(ehm..ikkje heilt god i toppen)dersom eg hadde vore ugander utgjorde tydeligvis dagens vits for fleire av dei eg møtte på min veg. og faktisk fleire tok seg bryet å spørre kva som var galt, evt you are lost, før også dei måtte trekke på smilebåndet og gi meg ein highfive. ehe..eg tok han ikkje.. prøvde å le litt med men skjønner endå ikkje heilt humoren. greit nok: kvite, som visstnok utstråler rikdom går vanlivis ikkje barføtt i storbyen. men herlighet, alle ødelegger skoa sine ein gang i blant tenker nå eg.

imorgo har amnesty international demonstrasjon for kenya fleire plasser rundt om i verda, eit sted er Kampala. det blir interessant å se kordan den går. folk burde sjekke ut amnesty sine sider er mi oppfordring.

Her litt bilder fra litt av kvert den siste måneden:

Peter og Irene. herlige.



besøk på ein døveskole. gleden ved å se seg sjøl på ein liten skjerm:)



og ja. naboungene henger hos oss fortsatt.
"Margrethe, I can see you!"

og detta er bare rett og slett eit vanlig bilde, tatt ein vanlig dag i ei vanlig gate. fargerikt!

sånn ellers da er himmelen fortsatt blå og eg ber om fred på jord og vafler med kardemomme i til kvelds!!

Kicking Aids Out..

Sist veke hadde vi 3 dager i Luwero distriktet, der vi; holdt seminarer i Kicking Aids Out, deltok i volleyspilling og fekk æren av å se diverse imponerende kulturelle innslag. Første dagen var vi forberedt på ca 50 deltagere i ungdomsalder. Då me kom fram var det ganske så mange fleire..heller rundt 500, og dette var for det meste voksne, deriblant mange hiv-smitta. aiaiaiai..skal sei eg svetta og vrei meg i stolen før eg skulle ha mine 50 min....gruppearbeid som eg hadde planlagt..for ungdom(ehmm?).. følte meg vanvittig ukomfortabel som kvit jentunge som liksom skulle vere "facilitator" i HIV/AIDS problematikk.. men men, med tolken ved min side og med mine klamme, krøllete notater gjekk det faktisk bra. Sjølv om eg ikkje forstod så mye av det som blei sagt og angra bittert på at eg ikkje hadde forberedt meg endå litt bedre(med tanke på at endringer i programmet kanskje kunne komme til å skje), blei diskusjonane og engasjementet blant deltagerane etter kvert ganske så ivrig!..min eigen "contribution" meiner eg blei så som så, men kva gjør vel det så lenge deltagerane fekk noe ut av det!!

Andre dagen, klar som eg var for alle utfordringer(!), var det ein herlig liten ungdomsgjeng, rundt 20 stk som vi skulle ha seminar for. Bedre deltagere skal ein leite lenge etter! Med ice-breakers(små leiker), drama, gruppearbeid, aktive diskusjonar(ein god del på engelsk til og med:)!) og Kicking Aids Out leiker blei det ein flott og lærerik dag for oss alle!(velger eg å tru).

Siste dagen var det stooor turnering i fotball(under 18 og under 12) og i netball. Turneringa var på Ndejje University og mange mange mennesker var til stede. Sola skein noe voldsomt for ei kvit jente som etter 3 måneder har roa ned på solkremen, og som derfor etter ein dag med volleyball spilling var svært unaturlig rød i heile ansiktet. "What`s happend to your face?", "Are you OK? your skin has changed.." var blant kommentarene eg fekk..hehe..alltid kjekt å få høre at det ser så ille ut som det føles...:P

Noen bilder fra dagane:

Turneringa, under 12 år spiller

supervisor Peter og sweet Kristin:D

tihi..oppstilte bilder blir alltid bra!.. her har vi prest Mwanda som har ein nøkkel i hånda som vi later han skal låse meg opp med(jeah!!) best picture. *fnis*

tradisjonell Baganda dans er heftige greier(!) vill risting på rumpe og hofter mens dei går rundt. geiteskinn på rumpa. tror eg mangler noen ledd der eit sted(evt. mangler rumpa..)

George og Peter!!! Mine herlige og funny funny kollegaer i CHRISC. Dette er tatt dagen George dro tilbake til Kenya for å jobbe med MYSA:( Kommer seriously til å savne han. kjempe karar.

neste år..

Vil og bare informere om at det snart er på tenke på kva ein vil til neste år! Då kan eg fortelle at det er to plasser som Act Nower for CHRISC-Uganda som det går an å søke på, og som virkelig er bryet søknaden vert!


7 måneder i the pearl of Africa, Uganda og det kan eg fortelle er litt av ei perle. herlig klima, herlig mat(frukt!!!), herlige mennesker, herlige utfordringer som man både lærer masse av og ofte kan le høgt av seinere, ingen jantelov el tabbekvote, african time:) for å nevne noe..

Som frivillig for CHRISC-Uganda drar man rundt omkring og er med å arrangere sports camper og du bidrar der du kan, om det så er trener i volleyball, frisbee, Kicking Aids Out, ledertrening eller rett og slett bli kompis med folka du møter. mye gøy og du får sett og oppleve store deler av Uganda, på ein måte ein ikkje gjør som "vanlig" turist.

Viss du er liker leik og sport, har eit åpent sinn og er åpen for nye utfordringer og ein ny kultur, gira på mye gøy og mye lærerike opplevelser synes eg du bør sjekke ut hald.no.

Anbefales på det sterkeste!

nytt godt år..

Nå var jula over og eg er back to work. Litt deilig egentlig. Har vore mye farting den siste måneden, så lite tid til å legge ut bilder eller skrive noe. Desember og jula var til tross for mangel på snø og barnetv utrolig fin. Litt julestemning klarte vi likevel å lage gjennom alternativ risgrøt med ein hard(etterhvert litt blaut) makaroni som mandel, julekalender fra Mbale, plastikkjuletre og nynning på "snart er det mørkt, i stall og i låve.." ..synes den er så koselig:)

Eg og Kristin har vert i Nairobi ein tur, ei veke på Kicking Aids Out seminar men ein herlig gjeng fra ymse steder i øst-afrika. Deretter var det retreat med strømme kontoret, noe som innebar aerobic og jogging kver morgon klokka 6 og ellers work-shop og sosialt samvær med resten av gjengen(som forøvrig er 30+...fin gjeng:))

SÅ kom guten eg har venta på så lenge. Det var utrolig herlig å ha han her. Fint å vise på ordentlig hvordan det ser ut her og hvordan livet er her. Vi dro blant anna på safari, med eigen bil og gaid. Det var virkelig flotte greier. Ganske merkelig fin følelese å vere langt uti Ugandas savanner, laaangt fra folk og bare omgitt av nydelig natur og eksotiske dyr. Spesielt villsvina hadde eg sansen for. LIte fine på ein humoristisk sjarmerende måte.

Dette var altså bilen vår.

meg og deg og elefantene. Herlig.

crazy baboons.

årets juletre på safarien. Sammen med et par fra UK og de som dreiv lodgen fekk vi æren å vere med når ”grana” blei tent. Vakkert.

Vi dro og på rafting i Jinja, i elva Nilen. Det var ein dag i elva, over og under med sola brennende på skyfri himmel. VAr ganske skjelven, rød, sliten og happy da vi var ferdige. Jinja er eit fint sted.

så er det nytt år igjen. 2008. trenger alltid litt tid til å venne meg til de nye talla. snart halvvegs i oppholdet mitt i Uganda. Tida flyr virkelig. må vel begynner å tenke på studier til neste år. hjelpes. eh! som uganda-margrethe har begynt å seie. blir nok oslo på meg uansett. det er alt eg veit for nå..

ymse.

Mye som skjer om dagen og programmet er tett. Er treig med å få skrive noe på denna bloggen, men tingen er at jo lengre eg er her, jo vanskeligere synes eg det er å skrive om forskjellige saker. Inntrykk, tanker og meininger endrer seg fort og plutselig veit eg ikkje kor eg skal begynner.

Siste vekene har vi reist på sportscamper i Kisoro, Arua og Lira. Det har vore noen kjempe opplevelser og mye kunne blitt sagt. Uganda er flott, bør oppleves. Eg kjenner at min egen terskel for diverse taler og bønn foran større forsamlinger har sunket en god del, og vel og bra er det for det slepper man ikkje unna her. Ellers har eg nå og fått prøvd meg som volleyball instruktør. Match mellom national office og lokallaga har blitt ein slager. Noen distrikt har et varmere klima enn andre, resultatet av lange dager med volleyball i "fielden" har blant annet blitt et herlig rødt ansikt med et sjarmerende kvitt pannebandskille i panna. T-skjorte skiller er det heller ingenting å sei på;) Melkete opptil 4 ganger daglig, MASSE sukker, STORE kopper. Baboons langs vegen, potholes og kjøring utafor vegen . Kva kan eg sei, kver dag er eit eventyr.

Fest på kontoret idag: Kristin har fått julegodt fra Norge i posten:) Herlig med litt input fra advent i Norge. Foreløpig tar vi adventskosen igjen på barnetv sanger til morgon og kvelds + adventskalender fra Maria og Lisbeth i Mbale=)

Litt bilete frå dei siste vekene.

Dette er Thomas, min nabo, som vi blei kjent med etter å plutselig oppdage eit nytt lite hus i vår eigen hage. Ein fantastisk fyr, som i tillegg er ein mester i alt av kokkekunster av lokal mat, vasking av klær, rydding av hage, bygging av hus og har finurlige løsninger i enhver situasjon:)

Kva skulle vi gjort uten han!

Boda boda..herlig herlig..bare å holde seg fast. fluer, rød sand og tårer i øyekroken må man regne med. og viktig: ver alltid klar til å presse sammen knærne!

George. min sjef og venn. sørger ivrig for at eit kvert øyeblikk blir memorert gjennom linsa og har dessuten funnet ein ny lidenskap i facebook:)

Today is the day. Rastaen har endelig sett sin siste dag. Det er varmt, det er tungt, ikkje-vaskbart og ser slettes ikkje så naturlig ut som eg hadde håpt(med masse masse laushår!). one and only.

nå som det nærmer seg jul.. nei dette er ingen pepperkakedeig, men eg fekk litt julestemning av å se på den. smaken derimot. smaken kan på ingen måte sammenlignes med pepperkakedeig. får kanskje litt vondt i magen av begge deler, men på to vidt forskjellige måter. dette er casava porcho som eg blei servert i Arua oppi nord. casava er ein afrika grønnsak (casava chips, tidligere innlegg:)namnam) konsistensen minte meg om ein ekstra seig versjon av det kvite inni skumbollene..og smaken var ikkje noe særlig..

okai. nok for nå. tar ei evighet å få lasta opp desse bildene idag. dessuten nærmer fristen for researchen seg...god jul:D