..3 vekers ferie sånn cirka..

Herlighet dagene går. 1.Mai er eg heime. Det vil sei, 3 veker fra nå. 3 veker!! Det er sjukt. Det er som ein ferie. Det er godt og det er litt vondt og eg kjenner eg er ganske forvirra og kultursjokkert allerede. Idag regner det i Kampala og alt sammen får meg til å føle meg kanskje litt melankolsk(?) Men livet er godt og tegn på melankoli kan vel vere eit tegn på at livet blir satt pris på? Dype tanker ein torsdags morgon. Nå som livet her har blitt ein kverdag, og vel og merke ein kverdag totalt annerledes fra min tidligere norske kverdag, er det rart å tenke at etter desse neste 3 vekene blir det aldri plent det samme.

Siste måneden har eg gjort litt forskjellig og sånn i ettertid synes eg det er vanskelig å fortelle uten at det blir ei oppramsing, men får gå:

Vi har hatt ein 5-dagers Kicking Aids Out! workshop her i Kampala, for 2-3 medlemmer i kvert av dei 8 distrikta, som vi trente til å bli peer leaders. Det var kjekt. Masse bra folk, bra diskusjoner og idrett og leik:D

Vi var ein tur til Jinja med Maria, Maren, Lisbeth og Roger. Kjempekos! Vi såg ein liten tynn grønn slange, første eg har sett her. Også sov eg i et rom med ei rotte i. tro det eller ei. eg er tøff. bare lukka øynene igjen og fortrengte kvalmen og ønsket om å forsvinne, og lå i samme stilling, med ein anelse høgere puls gjennom heile natta. Våkna til stiv nakke, sår hofte og endte loppestikk(trur det var det?) Men det var verdt det.

Og så dro vi noen dager til Tanzania og Kenya, for å vere med på eit EA-cup møte, besøke MYSA og CHRISC Kenya. Det var superkjekt. Satt først i ein buss i 24 timer for å komme til Moshi, der Kilimanjaro stod å venta på oss. Men vi bare såg på det, og på de ørten mzungoer som befant seg i byen med tanke på å bestige det. Masaier, kameler, svære stepper og mer var å kikke på fra bussvinduet, mens "you are my african queen" surra fra radioen. stillestående moment. sjarm. Møtet var interessant og det fascinerer meg hvor stor East African Cup er. MASSE forberedelser og masse jobb, men med et herlig pågangsmot, engasjement og stjerner i øyene.

I Kenya besøkte vi og bodde hos familien til Maqulate og vi blei fora med fantastisk mat fra morgon til kveld. Herlig familie. Vi brukte et par dager til å bli kjent med MYSA og traff vår kjære George igjen!

Gjenforeningen var vidunderbar!

Vi besøkte zoner, der det blei spilt fotballkamper og deltok bla på diskusjoner om HIV/AIDS etter en treningsøkt for jenter under 12 år. Flinke fotballspillere under 12år. Vanvittig bra arbeid MYSA driver. Organisert og så utrolig viktig. Vi fikk og privatundervisning i trommeslåing(?) og besøkte Mathare slummen.

Mange folk i MYSA som har vore i Norge og kan norsk. Skikkelig flinke og det er til og med ein som har norsk kurs for kenyanere.spenstig. Noe de fleste har fått med seg er i hvertfall; nugatti, brunost, hvaskjerabagera, ingentingtingeling. til jubel og latter for Kristin og Margrethe:)

Kristin må alltid gjøre seg deilig. Til og med på MYSA office. Ho er deilig da.

Vi var og en dag med CHRISC Kenya og besøkte noen skuler i slumområder som de arbeider med og har en slags gym undervisning for. Utrolig bra. Vi leika og lo heile dagen. Kanskje kan dette med skuler vere ein ide for CHRISC i Uganda også!?

Så stakk vi hjem igjen og her har vi vært siden. Driver litt med sånn siste besøk før vi drar, siste shopping av ditt og datt, siste bollebaking/pizza på kontoret ++.

Forresten, Maria og Vegard: sorry eg føler eg skriver på denne bloggen heile tia. men greit, ser at dato forrige innlegg vs per dags dato er overraskende(!) stor. går litt i surr. mistenker ein dato feil:P

Trur kanskje detta blir siste blogg innlegg i Uganda. Heidå!