Ngenda Kampala

2008-06-19T12:52:00.000-07:00

Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted.

- Ein stein-

noreg, debriefing på hald

2008-05-11T09:04:00.000-07:00

bubles bubles
quite, but overwhelming inside
heartbeat drumbeat
my smile cannot hide

sun is shining, weather is blue
my friends are there
Bob Marley is there too

little Kevin is playing in the yard
mangoes avocadoes, we eat up to dark
my watch is broken, my worries aside
it tasted like heaven, just for a while

mine siste dager..

2008-05-04T08:25:00.000-07:00

hei og hå.

nå er eg i norge igjen. utrolig rart med vår og fortsatt mye snø i bykle. stemmer liksom ikkje heilt i hodet mitt. blir litt forvirra. men det var godt å se min mamma i hundre på flyplassen md flagget i hånda, stemmen i falsett og tårer(?) i øyene. Dei er vel gode, mi mor og min far:)

har nå vore noen dager i Bykle og imorgo går kjøreturen(med mg som sjåfør-herlig!) til Mandal igjen. Har brukt desse dagane til å ete komper, mammas heimelaga brød, heimelaga syltetøy, vafler, vatn fra springen, dysje i varm dusj og ellers har mesteparten av tida gått til slalåm kjøkkenet, stoga, doen og gomes sitt hus:D

Her er noen bilder fra siste veka og litt av kva som surrer i hodet mitt i disse dager:

Peter og Achuma

Sylvia, neste år i Norge, fra CHRISC - Kjempe jente!! og Emachulate on her left.

Iren og hunden til Peter

Mama africa

Mama Tity

Nabo guttene, Kevin og Martin

Michael og Jackie og eg som prøver meg som selger:)

Nabo Thomas, feel Lira

klare for Norge..

red three

over og ut

..3 vekers ferie sånn cirka..

2008-04-09T23:45:00.000-07:00

Herlighet dagene går. 1.Mai er eg heime. Det vil sei, 3 veker fra nå. 3 veker!! Det er sjukt. Det er som ein ferie. Det er godt og det er litt vondt og eg kjenner eg er ganske forvirra og kultursjokkert allerede. Idag regner det i Kampala og alt sammen får meg til å føle meg kanskje litt melankolsk(?) Men livet er godt og tegn på melankoli kan vel vere eit tegn på at livet blir satt pris på? Dype tanker ein torsdags morgon. Nå som livet her har blitt ein kverdag, og vel og merke ein kverdag totalt annerledes fra min tidligere norske kverdag, er det rart å tenke at etter desse neste 3 vekene blir det aldri plent det samme.

Siste måneden har eg gjort litt forskjellig og sånn i ettertid synes eg det er vanskelig å fortelle uten at det blir ei oppramsing, men får gå:

Vi har hatt ein 5-dagers Kicking Aids Out! workshop her i Kampala, for 2-3 medlemmer i kvert av dei 8 distrikta, som vi trente til å bli peer leaders. Det var kjekt. Masse bra folk, bra diskusjoner og idrett og leik:D

Vi var ein tur til Jinja med Maria, Maren, Lisbeth og Roger. Kjempekos! Vi såg ein liten tynn grønn slange, første eg har sett her. Også sov eg i et rom med ei rotte i. tro det eller ei. eg er tøff. bare lukka øynene igjen og fortrengte kvalmen og ønsket om å forsvinne, og lå i samme stilling, med ein anelse høgere puls gjennom heile natta. Våkna til stiv nakke, sår hofte og endte loppestikk(trur det var det?) Men det var verdt det.

Og så dro vi noen dager til Tanzania og Kenya, for å vere med på eit EA-cup møte, besøke MYSA og CHRISC Kenya. Det var superkjekt. Satt først i ein buss i 24 timer for å komme til Moshi, der Kilimanjaro stod å venta på oss. Men vi bare såg på det, og på de ørten mzungoer som befant seg i byen med tanke på å bestige det. Masaier, kameler, svære stepper og mer var å kikke på fra bussvinduet, mens "you are my african queen" surra fra radioen. stillestående moment. sjarm. Møtet var interessant og det fascinerer meg hvor stor East African Cup er. MASSE forberedelser og masse jobb, men med et herlig pågangsmot, engasjement og stjerner i øyene.

I Kenya besøkte vi og bodde hos familien til Maqulate og vi blei fora med fantastisk mat fra morgon til kveld. Herlig familie. Vi brukte et par dager til å bli kjent med MYSA og traff vår kjære George igjen!

Gjenforeningen var vidunderbar!

Vi besøkte zoner, der det blei spilt fotballkamper og deltok bla på diskusjoner om HIV/AIDS etter en treningsøkt for jenter under 12 år. Flinke fotballspillere under 12år. Vanvittig bra arbeid MYSA driver. Organisert og så utrolig viktig. Vi fikk og privatundervisning i trommeslåing(?) og besøkte Mathare slummen.

Mange folk i MYSA som har vore i Norge og kan norsk. Skikkelig flinke og det er til og med ein som har norsk kurs for kenyanere.spenstig. Noe de fleste har fått med seg er i hvertfall; nugatti, brunost, hvaskjerabagera, ingentingtingeling. til jubel og latter for Kristin og Margrethe:)

Kristin må alltid gjøre seg deilig. Til og med på MYSA office. Ho er deilig da.

Vi var og en dag med CHRISC Kenya og besøkte noen skuler i slumområder som de arbeider med og har en slags gym undervisning for. Utrolig bra. Vi leika og lo heile dagen. Kanskje kan dette med skuler vere ein ide for CHRISC i Uganda også!?

Så stakk vi hjem igjen og her har vi vært siden. Driver litt med sånn siste besøk før vi drar, siste shopping av ditt og datt, siste bollebaking/pizza på kontoret ++.

Forresten, Maria og Vegard: sorry eg føler eg skriver på denne bloggen heile tia. men greit, ser at dato forrige innlegg vs per dags dato er overraskende(!) stor. går litt i surr. mistenker ein dato feil:P

Trur kanskje detta blir siste blogg innlegg i Uganda. Heidå!

....

2008-03-02T21:14:00.000-08:00

Days run out for me,
Life goes from bad to worse,
Very soon, very much soon,
Time will lead me to the end.
Very well. So be it.
But one thing I beg of you.
If the sun must set for me,
If all must come to an end.
I you must be rid of me,
The way you have done with all my friends,
If you must kill me,
Do so fast.
Kill me quick.

Driver å leser ei bok om dagen. Den heiter "Kill me quick" av Meja Mwangi. Anbefales.

safari med bjorå..

2008-02-26T04:28:00.001-08:00

ja Vegard nå tar eg deg på ordet. heile TO innlegg etter ein måneds pause. i feel good.

måtte få med at eg fekk æren av å joine familien Bjorå på safari. det var flott. eg føler meg stadig meir i ett med naturen(spesielt ettersom eg og Kristin er invitert til årets 3. safari sammen med Sagavold klassen..johoo!). Parken var ved Murchison Falls og sammen tre gira birkere(riktig?), masse dyr og selvfølgelig ginger snaps, kunne turen ikkje bli anna enn bra!:)

på vei til parken. henge ut av vinduet er kjekt!

søppelkasser kan virkelig ikkje Uganda skryte på seg å ha for mange av. som oftest er buksene og veskene mine stappa av diverse søppel(æhh det høres litt nasty ut..) og eg tar meg i å måpe kver ente gang eg ser ugandere, bekymringslaust kaste juicekartonger, søppelposer, papir og så videre ut av bilvinduet eller rett og slett bare slepper det ut av hånda der vi går. ingen som ser rart på det..I alle fall! i safariparken(av alle steder(?)), her fann eg eit godt eksempel som resten av landet burde lære av. og til-og-med med eit skilt som forteller kva ein sånn ein kan brukes til. fantastisk!

her er Murchison falls from some distance..får fram litt afrika savanne natur. samtidig som eg synes det overraskende kan minne om siste innspurt på fjelltur med pappa i Bykle heiane før vinteren er rundt hjørnet. pittelitt hvertfall..fargene

kristin og kjell. de er vel skjønne. eg var enkli og med på eit ganske lignende bilde som gaiden vår tok. grunnen til at det ikkje kom med var at hodet mitt var sløyfa, og fint plassert ved sia av kristin var det kun bilde av margrethe(madam tall) opp til halsen. one happy family:)

så...det var litt vanskelig å få eit ordentlig bilde med meg sjøl på. men eg veit du, veit mi gode råd!

litt meir afrika natur. det var her løvene skulle ha vore. they ran away.

dyr er oppskrytt. vi såg mange altså. men dyrebilder er ikkje sååå gøy, spesielt ikkje når man har problemer med å holde kameraet stille..dette var fangsten min for dagen. baki der er lodgen.

happy days.

2008-02-26T02:14:00.000-08:00

Ein liten oppdatering fra februar her hos meg. vi har dratt litt rundt på camper sammen med Maqulate(vår nyr sport officer fra MYSA) og dei norske fysioterapistene Marianne og Solfrid. Eg og Kristin har hatt jenteseminar, empowering/envolving more girls in CHRISC, og diverse energizers og leker. Vi var først i Mbale, der vi møtte vår kjære Lisbeth (Maria var på zanzibar) og resten av folka. Alltid herlig å komme til Mbale:) Så dro vi til Arua i nord og hadde samme opplegget der, og vi fekk svetta oss gjennom den sterke sola der oppe ved hjelp av masse te og chapati. masser av gøy har vi alle fall hatt. og ganske så interessante samtaler blei det både i jenteseminaret og i førstehjelpskurset.

Grunn til at jenter ikkje er like styrka som gutter i CHRISC i de fleste distrikta kan f eks vere:
- gutt ca 18 år: girls often get oppressed because we boys love them too much. It is actually true. Jes, men da er det sagt:P svaret på likestillingsspørsmålet!

Ellers var gårsdagen ein svært happy day for meg. stoooor pakke venta meg på postkontoret. pakke sendt i slutten av november trur eg, og utrolig nok, trudde håpet var ute, dukka han opp nå i februar:) og gleden var stor: twist, tom og jerry, t-skjorte med den skjønneste fetteren på + + andre ting som var pakka inn i JULEPAPIR, ein glede i seg sjøl. På vegen heim med den gigapakka, sklei sandalene mine frå kverandre og eg måtte gå siste vegen uten. trippende barføtt i Kampala i kjole og svær pakke under armen pluss hår som hadde gitt meg stempelet mulalu(ehm..ikkje heilt god i toppen)dersom eg hadde vore ugander utgjorde tydeligvis dagens vits for fleire av dei eg møtte på min veg. og faktisk fleire tok seg bryet å spørre kva som var galt, evt you are lost, før også dei måtte trekke på smilebåndet og gi meg ein highfive. ehe..eg tok han ikkje.. prøvde å le litt med men skjønner endå ikkje heilt humoren. greit nok: kvite, som visstnok utstråler rikdom går vanlivis ikkje barføtt i storbyen. men herlighet, alle ødelegger skoa sine ein gang i blant tenker nå eg.

imorgo har amnesty international demonstrasjon for kenya fleire plasser rundt om i verda, eit sted er Kampala. det blir interessant å se kordan den går. folk burde sjekke ut amnesty sine sider er mi oppfordring.

Her litt bilder fra litt av kvert den siste måneden:

Peter og Irene. herlige.

besøk på ein døveskole. gleden ved å se seg sjøl på ein liten skjerm:)

og ja. naboungene henger hos oss fortsatt.
"Margrethe, I can see you!"

og detta er bare rett og slett eit vanlig bilde, tatt ein vanlig dag i ei vanlig gate. fargerikt!

sånn ellers da er himmelen fortsatt blå og eg ber om fred på jord og vafler med kardemomme i til kvelds!!

Kicking Aids Out..

2008-01-25T01:10:00.000-08:00

Sist veke hadde vi 3 dager i Luwero distriktet, der vi; holdt seminarer i Kicking Aids Out, deltok i volleyspilling og fekk æren av å se diverse imponerende kulturelle innslag. Første dagen var vi forberedt på ca 50 deltagere i ungdomsalder. Då me kom fram var det ganske så mange fleire..heller rundt 500, og dette var for det meste voksne, deriblant mange hiv-smitta. aiaiaiai..skal sei eg svetta og vrei meg i stolen før eg skulle ha mine 50 min....gruppearbeid som eg hadde planlagt..for ungdom(ehmm?).. følte meg vanvittig ukomfortabel som kvit jentunge som liksom skulle vere "facilitator" i HIV/AIDS problematikk.. men men, med tolken ved min side og med mine klamme, krøllete notater gjekk det faktisk bra. Sjølv om eg ikkje forstod så mye av det som blei sagt og angra bittert på at eg ikkje hadde forberedt meg endå litt bedre(med tanke på at endringer i programmet kanskje kunne komme til å skje), blei diskusjonane og engasjementet blant deltagerane etter kvert ganske så ivrig!..min eigen "contribution" meiner eg blei så som så, men kva gjør vel det så lenge deltagerane fekk noe ut av det!!

Andre dagen, klar som eg var for alle utfordringer(!), var det ein herlig liten ungdomsgjeng, rundt 20 stk som vi skulle ha seminar for. Bedre deltagere skal ein leite lenge etter! Med ice-breakers(små leiker), drama, gruppearbeid, aktive diskusjonar(ein god del på engelsk til og med:)!) og Kicking Aids Out leiker blei det ein flott og lærerik dag for oss alle!(velger eg å tru).

Siste dagen var det stooor turnering i fotball(under 18 og under 12) og i netball. Turneringa var på Ndejje University og mange mange mennesker var til stede. Sola skein noe voldsomt for ei kvit jente som etter 3 måneder har roa ned på solkremen, og som derfor etter ein dag med volleyball spilling var svært unaturlig rød i heile ansiktet. "What`s happend to your face?", "Are you OK? your skin has changed.." var blant kommentarene eg fekk..hehe..alltid kjekt å få høre at det ser så ille ut som det føles...:P

Noen bilder fra dagane:

Turneringa, under 12 år spiller

supervisor Peter og sweet Kristin:D

tihi..oppstilte bilder blir alltid bra!.. her har vi prest Mwanda som har ein nøkkel i hånda som vi later han skal låse meg opp med(jeah!!) best picture. *fnis*

tradisjonell Baganda dans er heftige greier(!) vill risting på rumpe og hofter mens dei går rundt. geiteskinn på rumpa. tror eg mangler noen ledd der eit sted(evt. mangler rumpa..)

George og Peter!!! Mine herlige og funny funny kollegaer i CHRISC. Dette er tatt dagen George dro tilbake til Kenya for å jobbe med MYSA:( Kommer seriously til å savne han. kjempe karar.

neste år..

2008-01-17T05:12:00.000-08:00

Vil og bare informere om at det snart er på tenke på kva ein vil til neste år! Då kan eg fortelle at det er to plasser som Act Nower for CHRISC-Uganda som det går an å søke på, og som virkelig er bryet søknaden vert!

7 måneder i the pearl of Africa, Uganda og det kan eg fortelle er litt av ei perle. herlig klima, herlig mat(frukt!!!), herlige mennesker, herlige utfordringer som man både lærer masse av og ofte kan le høgt av seinere, ingen jantelov el tabbekvote, african time:) for å nevne noe..

Som frivillig for CHRISC-Uganda drar man rundt omkring og er med å arrangere sports camper og du bidrar der du kan, om det så er trener i volleyball, frisbee, Kicking Aids Out, ledertrening eller rett og slett bli kompis med folka du møter. mye gøy og du får sett og oppleve store deler av Uganda, på ein måte ein ikkje gjør som "vanlig" turist.

Viss du er liker leik og sport, har eit åpent sinn og er åpen for nye utfordringer og ein ny kultur, gira på mye gøy og mye lærerike opplevelser synes eg du bør sjekke ut hald.no.

Anbefales på det sterkeste!

nytt godt år..

2008-01-16T05:36:00.000-08:00

Nå var jula over og eg er back to work. Litt deilig egentlig. Har vore mye farting den siste måneden, så lite tid til å legge ut bilder eller skrive noe. Desember og jula var til tross for mangel på snø og barnetv utrolig fin. Litt julestemning klarte vi likevel å lage gjennom alternativ risgrøt med ein hard(etterhvert litt blaut) makaroni som mandel, julekalender fra Mbale, plastikkjuletre og nynning på "snart er det mørkt, i stall og i låve.." ..synes den er så koselig:)

Eg og Kristin har vert i Nairobi ein tur, ei veke på Kicking Aids Out seminar men ein herlig gjeng fra ymse steder i øst-afrika. Deretter var det retreat med strømme kontoret, noe som innebar aerobic og jogging kver morgon klokka 6 og ellers work-shop og sosialt samvær med resten av gjengen(som forøvrig er 30+...fin gjeng:))

SÅ kom guten eg har venta på så lenge. Det var utrolig herlig å ha han her. Fint å vise på ordentlig hvordan det ser ut her og hvordan livet er her. Vi dro blant anna på safari, med eigen bil og gaid. Det var virkelig flotte greier. Ganske merkelig fin følelese å vere langt uti Ugandas savanner, laaangt fra folk og bare omgitt av nydelig natur og eksotiske dyr. Spesielt villsvina hadde eg sansen for. LIte fine på ein humoristisk sjarmerende måte.

Dette var altså bilen vår.

meg og deg og elefantene. Herlig.

crazy baboons.

årets juletre på safarien. Sammen med et par fra UK og de som dreiv lodgen fekk vi æren å vere med når ”grana” blei tent. Vakkert.

Vi dro og på rafting i Jinja, i elva Nilen. Det var ein dag i elva, over og under med sola brennende på skyfri himmel. VAr ganske skjelven, rød, sliten og happy da vi var ferdige. Jinja er eit fint sted.

så er det nytt år igjen. 2008. trenger alltid litt tid til å venne meg til de nye talla. snart halvvegs i oppholdet mitt i Uganda. Tida flyr virkelig. må vel begynner å tenke på studier til neste år. hjelpes. eh! som uganda-margrethe har begynt å seie. blir nok oslo på meg uansett. det er alt eg veit for nå..

ymse.

2007-12-03T00:16:00.000-08:00

Mye som skjer om dagen og programmet er tett. Er treig med å få skrive noe på denna bloggen, men tingen er at jo lengre eg er her, jo vanskeligere synes eg det er å skrive om forskjellige saker. Inntrykk, tanker og meininger endrer seg fort og plutselig veit eg ikkje kor eg skal begynner.

Siste vekene har vi reist på sportscamper i Kisoro, Arua og Lira. Det har vore noen kjempe opplevelser og mye kunne blitt sagt. Uganda er flott, bør oppleves. Eg kjenner at min egen terskel for diverse taler og bønn foran større forsamlinger har sunket en god del, og vel og bra er det for det slepper man ikkje unna her. Ellers har eg nå og fått prøvd meg som volleyball instruktør. Match mellom national office og lokallaga har blitt ein slager. Noen distrikt har et varmere klima enn andre, resultatet av lange dager med volleyball i "fielden" har blant annet blitt et herlig rødt ansikt med et sjarmerende kvitt pannebandskille i panna. T-skjorte skiller er det heller ingenting å sei på;) Melkete opptil 4 ganger daglig, MASSE sukker, STORE kopper. Baboons langs vegen, potholes og kjøring utafor vegen . Kva kan eg sei, kver dag er eit eventyr.

Fest på kontoret idag: Kristin har fått julegodt fra Norge i posten:) Herlig med litt input fra advent i Norge. Foreløpig tar vi adventskosen igjen på barnetv sanger til morgon og kvelds + adventskalender fra Maria og Lisbeth i Mbale=)

Litt bilete frå dei siste vekene.

Dette er Thomas, min nabo, som vi blei kjent med etter å plutselig oppdage eit nytt lite hus i vår eigen hage. Ein fantastisk fyr, som i tillegg er ein mester i alt av kokkekunster av lokal mat, vasking av klær, rydding av hage, bygging av hus og har finurlige løsninger i enhver situasjon:)

Kva skulle vi gjort uten han!

Boda boda..herlig herlig..bare å holde seg fast. fluer, rød sand og tårer i øyekroken må man regne med. og viktig: ver alltid klar til å presse sammen knærne!

George. min sjef og venn. sørger ivrig for at eit kvert øyeblikk blir memorert gjennom linsa og har dessuten funnet ein ny lidenskap i facebook:)

Today is the day. Rastaen har endelig sett sin siste dag. Det er varmt, det er tungt, ikkje-vaskbart og ser slettes ikkje så naturlig ut som eg hadde håpt(med masse masse laushår!). one and only.

nå som det nærmer seg jul.. nei dette er ingen pepperkakedeig, men eg fekk litt julestemning av å se på den. smaken derimot. smaken kan på ingen måte sammenlignes med pepperkakedeig. får kanskje litt vondt i magen av begge deler, men på to vidt forskjellige måter. dette er casava porcho som eg blei servert i Arua oppi nord. casava er ein afrika grønnsak (casava chips, tidligere innlegg:)namnam) konsistensen minte meg om ein ekstra seig versjon av det kvite inni skumbollene..og smaken var ikkje noe særlig..

okai. nok for nå. tar ei evighet å få lasta opp desse bildene idag. dessuten nærmer fristen for researchen seg...god jul:D

mykje som surrar..

2007-11-06T03:24:00.001-08:00

I helga hadde vi Training camp her i Kampala for trenere fra dei forskjellige distrikta. Vi var samla rundt 20-30 mennesker ved National council of Sports, der me hadde workshops i ulike idretter, ledertrening, kicking aids out-program og sosialt samvær. Eg og Kristin var trenere i frisbee- Ultimate..ehehe..jepp: vi trente ledere for CHRISC her i Uganda å spille frisbee. Det var på mange måter ei utfordring og eg skal innrømme at eg for tida føler eg har eit ganske godt innblikk i sporten. I den uutholdelig solsteika fekk me sprunge godt fra oss, vel og merke i hælene på våre deltakere, og det er virkelig lenge sia vatn har smakt så godt. Stor beundring fra min side til alle aktive idrettsmenn som bor rundt ekvator!

Forresten, mye meir kan seies om campen og CHRISC-Uganda, men innlegget er allerede langt nok, så om interessert, så veit eg om eit veldig bra innlegg på min kjære Kristin sin blogg:)

CHOGM nærmer seg (The Commonwealth Heads of Governments Meeting). Om Kampala forblir "trygt" kommer dronning elisabeth neste veke. Det ingen tvil om at Kampala er trygt kjære mor, men dei kongelige veit å ta forhåndsregler, til tross for alle forberedelser som er blitt gjort. Blir så frustrert. Endelig får Uganda ein mulighet til å ha verdens auge retta mot seg, uten at grunnen er Amin eller LRA eller noe anna som kan fange interesse utafor kontinentet. Mye penger blir brukt til å bygge hoteller og til å lage fine veger fra flyplassen og til aktuelle områder der den kongelige kan tenkes å ferdes. Gateselgere er pent nødt til å flytte bisnissen sin utafor byen, og ellers er gatene i ferd med å renses for tiggere, boda bodaer, gamle biler og anna som kan ødelegge det bildet landet ønsker å gi. Politi og securitas har det travelt. Folket har fått sin advarsel om å holde seg heime dei dagene CHOGM varer, og til og med taxi-parkene (if their will be done) kommer nok til å se ganske uvanlig tomme ut i desse dager. Med andre ord, det Kampala eg har blitt kjent med den siste måneden kommer på ingen måter å ligne på det bildet dronning elisabeth kommer til å sitte igjen med.

Folket er slitne og leie, som vår kjære nabo Thomas til stadighet kommer tilbake til. Det er vel og bra at Uganda får positiv publisitet. Kanskje blir dette til og med eit sprang i turistnæringen. Men er dette nødvendigvis ei positiv utvikling? Forholdsvis rike vil bli rikere og fattige fattigere. Som historien gang på gang forteller oss, fører denne utviklingen til at et oppgjør med fattigdomen blir endå vanskeligere å håndtere.

Mye penger blir lagt i desse få dagane, mye penger som sårt kunne trenges andre steder. Det er mange mange mennesker som er avhengige av sine daglige "forretninger"(av alle slag) i sentrale deler av Kampala. For den som har besøkt byen, veit ein at Kampala kryr av mennesker, kryr av selgere, folk og liv. Som sagt, heile opplegget fyller mitt hode med meget frustrasjon og jo meir eg skriver om dette, jo meir frustrert blir eg. Kossen løfte den lavere samfunnsklassen, dei fattige i Uganda? Ikkje gjennom CHOGM i alle fall..

Ellers må eg bare, for å gjøre dette blogginnlegget om mulig enda mindre heilhetlig, nevne at pirking av maur ut av brødet har blitt ein kverdagssyssel...og det er ikkje sjelden Kristin finner meg i eit av mine små anfall med insektssprayen. Det går meir og meir opp for meg kor sterkt eg hittil i mitt liv har undervurdert mauren. Dei har tilsynelatende ingen begrensninger når det gjelder luktesans, matlyst, kreativitet for å komme seg dit maten er og pågangsmot til å aldri gi opp, til tross for tapte familiemedlemmer på vegen. men men, som sagt blir denne evige kampen en del av kverdagen. Man må gi litt og ta litt..

flying days.

2007-10-23T01:50:00.000-07:00

Dagene flyr av gårde her i Uganda. Programmet er ikkje overbooka/underbooka, ikkje sover eg spesielt for mye eller lite heller, men det er noe med det å leve og bo i eit nytt land og ein ny kultur. Så mye nytt. Så mye spennende. Så mange herlig gjestfrie mennesker. Så mye god mat. Må ærlig innrømme at eg nyter kvert sekund her nede, og foreløpig har eg ikkje kjeda meg det grann.

Endelig har eg fått meg til å legge ut litt bilder fra mitt daglige liv. Her eit lite snapshot fra den beryktede trafikken i Kampala. Det er virkelig så kaotisk som det ser ut. Du kan bare tenke deg kor lenge eg og Kristin blir stående før vi tørr å krysse gata. Og da gjelder det virkelig å skjerpe sansene! Koordinere seg selv inni alt mylderet av biler, sykler, mopeder og mennesker i den steikende varmen sliter på t-skjortene. Med korsene dinglende framme i ruta på dei fleste biler og taxier og klistremerkene med all slags visdomsord på bakrutene, føler eg hvertfall at vi alle er i samme båt(bil?)..

Sist veke dro eg og Kristin til Mbale og besøkte CRO og andre lokallag der. Vi lærer stadig meir om CHRISC i Uganda og det er utrolig spennende å se kor stor interessa er. Folk er engasjerte og det er tydelig at CHRISC virkelig har noe viktig for seg her! Arbeidet CRO driver og behovet for et opplegg for gatebarn her er heilt utrolig, og så absolutt langt fra min verden heime i Norge. Når vi gjekk i slummen, der mange av dei aller fattigste bur, skal eg innrømme at eg fleire gonger tok meg i å ønske meg vekk fra fluene, søpla og lukta. Det er for ille at dette er kvardagen til så altfor mange. Dei har ingen valg. Likevel slår det meg stadig vekk at optimismen, smila og varmen eg blir møtt med, er noe av den hjerteligste eg har opplevd...

Ellers gjekk dagane i leiking, volleyball, boda boda kjøring(åå det er herlig!), litt sightseeing, chapati..naminam.. pluss pluss

Her er vi på tur med Tom og Odeke. Merk dere grønnfargene og den røde bakken. Eg synes det er så fint!

Dette er jackfruit. Har ikkje smakt det enda, men skal viss vere skikkelig søtt og klisete. Fargren er fin, men ellers er den ganske så lite pen. Ser denne frukta ganske ofte og synes kver gang den ser like malplassert ut. Den er ofte så svær og tung at eg virkelig ikkje skjønner at den holder seg der oppe..

Må sei det var ein ny opplevelse å legge seg om kvelden i Mbale til eit orkester av gresshopper, med ein sliten nabohund i bånd, som soloartist. I Kampala er det alltid full guffe av all slags lyder, all the time: nabounger som springer rundt vinduene våre i håp om at vi kan sette av litt tid til å leke med dei, vegen utenfor, som alltid yrer av biler og mennesker og som eg til tider undrer på om går gjennom naborommet, til tider eit vanvittig regnvær med det mektigste tordenværet eg noen gang har følt på mine trommehinner og selfølgelig må eg og nevne dei muslimske bønnene som blir messa på ropert både morgen og kveld. Det har sin sjarm, hvertfall etter et par dager, når det og blir plass til å høre sine egne tanker..

tudelidu...tunala baganedda!

Mzungu in Kampala..

2007-10-08T03:41:00.000-07:00

heihei! naa befinner eg meg ca rett ved ekvator. jepp her skinner sola og det samme gjoer Kristin, min kjaere partner! Foerste inntrykket av Kampala er veldig afrikansk. her kryr det bokstavelig talt av mennesker, overalt! Vegane er herlig roede og og til tross for at Kampala er ein STOR by med masse trafikk(vill trafikk!) er byen den groenneste og frodigste byen eg har vert i.

Saa utrolig mye har skjedd paa desse foerste dagane og vanskelig er det aa skrive ned alt. Huset vaart er et vakkert lite himmelblaatt hus, der vi akkurat har plass til det vi trenger. Litt smaating som maurinnvasjon, kald dusj og problemer med aa trekke opp(..ehhe..) maa man regne med, men alt i alt stortrives vi i vaart lille palass:)

Vaare venner paa stromme/chrisc - kontoret er utrolig varme og gjestfrie og vi har blitt tatt i mot med aapne armer. Eg og Kristin skal vere assistenter for George og Peter, og sammen skal vi dra rundt om i 8 ulike distrikt og ha work-shops som inneholder: laere bort idrett, ledertrening, helse og utviklings- arbeid med meir. Vi har allerede vore ein tur i Luwero-distrikt paa ei turnering der. Det var virkelig ei opplevelse! Alt fra lite lokalt spisested med dritgod mat(og utrolig nok ingen mageproblemer foreloepig), akutt ekstremt regnvaer, trommespill og dansing gjennom heile turneringa, dyktige idrettsutoevere, prest paa motorsykkel som gir slengkyss og herlig raaning med hoeg musikk paa humpete veg tilbake til hovedstaden.

Dette faar vaere alt for denne gang. I dag er det Independance day, og dagen krever at vi maa komme oss ut av officet og se paa livet...

when autumn leaves start to fall...

2007-10-01T15:24:00.000-07:00

noen siste bilder fra Norge - hoest i Bykle er fint!!

lysloeypa

kafekos paa hovden

naminam

....kakaokaren..

See the opportunities in the problems, not the problems in the opportunities!!

2007-09-27T06:39:00.000-07:00

Siste innspurt på Hald. Dagen har gått ut på practical information, fotografering i hagen; Johannes i farta deler ut kvister til de som vil ha og lærer Øystein springer 40-meteren for å få tatt eit bra selvutløserbilde. "fattigdomsbekjempere" flyr rundt omkring for å gjøre en siste gode gjerning for sin hemmelige venn :) mossaka og urtebrød til middag(naminam)..litt ymse pakking her og der og ein rekke gode råd fra medelever og lærere.

I kveld blir det goodbye-party, deretter ei etterlengta langhelg med familien og suddenly...tadamtadamtida...:D..Eg er klar!!!

Måtte få med eit godt visdomsord som ho Therese sa til meg i dørasprekken: See the opportunities in the problems, not the problems in the opportunities!!

daily life at Hald..

2007-09-19T09:04:00.000-07:00

Det må bare seies at det er ein herlig gjeng som er samla her på Hald! Ein unik opplevelse..

Sol inne, sol ute, sol i hjertet, sol i sinnet, SOL bare sol.

leik og moro

same same, but different

Kristin, min kjære følgesvenn:)

Visste du at summen vi nordmenn bruker på iskrem kvert år, kunne blitt brukt til å utslette all fattigdom?..kutt av iskrem er kanskje eit litt banalt eksempel, men det seier noe om at det faktisk er mulig!

Henging i resepsjonen er kult og dette gjør vi kver dag..

Marrrina...!!

2007-09-18T10:29:00.000-07:00

I helga som var hadde vi på Hald frihelg og eg reiste litt rundt omkring for å treffe kjente og kjære:D Det var godt å se folk igjen i Langesund, Valdres og Oslo.. Merkelig å vite at eg skal vere vekke frå Norge i 7 måneder. Vanskelig å forestille meg kossen det vil føles på kroppen. På ein måte er 7 måneder stort sett veldig lite. På ein annan måte føles det ganske så lenge med tanke på venner og familie som ein ikkje får sett på denne tida. Her eit bilde fra helga då Espen besøkte meg i Mandal.

Har på ein måte fått litt "augene opp for landet Norge" i det siste. Tenker at Norge på sin måte må virke ganske eksotisk for utlendinger. For eksempel: Når me var i Sør-Afrika med folkehøgskulen, var det liksom så fantastisk mystisk og spennande å kikke på fjella i det fjerne, og skogane i safari-området..fordi eg ikkje hadde eit sjølvopplevd bilde av kva som kunne finnast der. Av og til tenkte eg at dersom eg bare holdt eit skarpt og stødig blikk, kunne eg kanskje se ein slags Mowgli-gutt eller eit buskmann fra ein ukjent stamme som klarer å holde seg i det skjulte. Det ga hvertfall meg sommerfugler i magen!! Gøy å prøve å se på skogane og fjellområda i Norge på samme måte..må bare sleppe fantasien litt laus og vips er Bykleheiane reine jungelen der den ville naturen og dei ukjende dyra lever sitt eige hemmelege liv:)..kven veit..?

Her for eksempel, på ein tilfeldig spasertur langs Mandals vakre kystlinje, møtte eg på denne artige skapningen. Ganske fin synes eg, kanskje ein forsmake på noe eg kommer til å treffe på i Uganda..?

Noen fleire bilder fra da Espen besøkte meg. Espen elsker Mandal og sjokolademelk.
ukjent yaris..

Solnedgang ved badeplassen i Mandal..

2007-09-11T10:47:00.000-07:00

Dagane flyr av gårde her på Hald. Masse bra undervisning, masse spennende mennesker og MASSE nye tanker som surrer rundt i mitt hode. I morgo er det faktisk nøyaktig 3 veker til eg setter meg på eit fly i Kjevik, på veg til min framtidige heim i dei neste 7 månedane. Tanken lager bare så sinnsjukt jubabaluba i magen min!!..så skremmende spennende..:D!! og ja, forresten, eg prøvde virkelig, littegrann hvertfall, som fersk og naiv blogger, å skrive alt på engelsk for å vere litt sånn "international", men siden eg snart er tom for engelske ord tror eg eg retten sletten holder meg til mitt eige, språk, setesdalsdialekta!...hoho...bare tuller Vegard..moderne bykle-dialekt-inspirert av nynorsk med spesa r, trur eg dialekta mi heiter....

2007-08-29T07:46:00.000-07:00

3.October is the day! I`m going to Kampala in Uganda for 7 months. At Hald we learn a lot about meetings with a new culture. As always in life, there will probably be a lot of challenges, both positive and negative. I think this poem tells a lot about the importance in humbleness and being respectful.

Anyway

"People are often unreasonable, illogical and self-centered; Forgive them anyway.

If you are kind, people may accuse you of selfish, ulterior motives; Be kind anyway.

If you are successfull, you will win some false friends and some true enemies; Succeed anyway.

If you are honest and frank, people may cheat you; Be honest and frank anyway.

What you spend years on building, someone could destroy overnight; Build anyway.

If you find serenity and happiness, others may be jealous; Be happy anyway.

The good you do today, people will often forget tomorrow; Do good anyway.

Give the world the best you have, and it may never be enough; Give the world your best anyway.

You see, in the final analysis, it`s between you and God; It was never between you and them anyway."

- Kent Kieth-

2007-08-29T07:13:00.000-07:00

I går hadde vi vaksinasjonsdag, de vil sei 3 sprøyter i ein for tida veldig sårbar venstrearm. Det var og dagen for å teste ut malariamedisin, som av og til kan ha bivirkninger utover det psykiske. Har ikkje kjent noe spesielt endå og er defor lykkelig og glad og satser på den gule hatten min.

2007-08-28T05:29:00.000-07:00

Nå er eg så vidt i gang eg og:) tjohei..
Act Now