safari med bjorå..

ja Vegard nå tar eg deg på ordet. heile TO innlegg etter ein måneds pause. i feel good.

måtte få med at eg fekk æren av å joine familien Bjorå på safari. det var flott. eg føler meg stadig meir i ett med naturen(spesielt ettersom eg og Kristin er invitert til årets 3. safari sammen med Sagavold klassen..johoo!). Parken var ved Murchison Falls og sammen tre gira birkere(riktig?), masse dyr og selvfølgelig ginger snaps, kunne turen ikkje bli anna enn bra!:)

på vei til parken. henge ut av vinduet er kjekt!

søppelkasser kan virkelig ikkje Uganda skryte på seg å ha for mange av. som oftest er buksene og veskene mine stappa av diverse søppel(æhh det høres litt nasty ut..) og eg tar meg i å måpe kver ente gang eg ser ugandere, bekymringslaust kaste juicekartonger, søppelposer, papir og så videre ut av bilvinduet eller rett og slett bare slepper det ut av hånda der vi går. ingen som ser rart på det..I alle fall! i safariparken(av alle steder(?)), her fann eg eit godt eksempel som resten av landet burde lære av. og til-og-med med eit skilt som forteller kva ein sånn ein kan brukes til. fantastisk!

her er Murchison falls from some distance..får fram litt afrika savanne natur. samtidig som eg synes det overraskende kan minne om siste innspurt på fjelltur med pappa i Bykle heiane før vinteren er rundt hjørnet. pittelitt hvertfall..fargene



kristin og kjell. de er vel skjønne. eg var enkli og med på eit ganske lignende bilde som gaiden vår tok. grunnen til at det ikkje kom med var at hodet mitt var sløyfa, og fint plassert ved sia av kristin var det kun bilde av margrethe(madam tall) opp til halsen. one happy family:)



så...det var litt vanskelig å få eit ordentlig bilde med meg sjøl på. men eg veit du, veit mi gode råd!




litt meir afrika natur. det var her løvene skulle ha vore. they ran away.




dyr er oppskrytt. vi såg mange altså. men dyrebilder er ikkje sååå gøy, spesielt ikkje når man har problemer med å holde kameraet stille..dette var fangsten min for dagen. baki der er lodgen.

happy days.

Ein liten oppdatering fra februar her hos meg. vi har dratt litt rundt på camper sammen med Maqulate(vår nyr sport officer fra MYSA) og dei norske fysioterapistene Marianne og Solfrid. Eg og Kristin har hatt jenteseminar, empowering/envolving more girls in CHRISC, og diverse energizers og leker. Vi var først i Mbale, der vi møtte vår kjære Lisbeth (Maria var på zanzibar) og resten av folka. Alltid herlig å komme til Mbale:) Så dro vi til Arua i nord og hadde samme opplegget der, og vi fekk svetta oss gjennom den sterke sola der oppe ved hjelp av masse te og chapati. masser av gøy har vi alle fall hatt. og ganske så interessante samtaler blei det både i jenteseminaret og i førstehjelpskurset.

Grunn til at jenter ikkje er like styrka som gutter i CHRISC i de fleste distrikta kan f eks vere:
- gutt ca 18 år: girls often get oppressed because we boys love them too much. It is actually true. Jes, men da er det sagt:P svaret på likestillingsspørsmålet!

Ellers var gårsdagen ein svært happy day for meg. stoooor pakke venta meg på postkontoret. pakke sendt i slutten av november trur eg, og utrolig nok, trudde håpet var ute, dukka han opp nå i februar:) og gleden var stor: twist, tom og jerry, t-skjorte med den skjønneste fetteren på + + andre ting som var pakka inn i JULEPAPIR, ein glede i seg sjøl. På vegen heim med den gigapakka, sklei sandalene mine frå kverandre og eg måtte gå siste vegen uten. trippende barføtt i Kampala i kjole og svær pakke under armen pluss hår som hadde gitt meg stempelet mulalu(ehm..ikkje heilt god i toppen)dersom eg hadde vore ugander utgjorde tydeligvis dagens vits for fleire av dei eg møtte på min veg. og faktisk fleire tok seg bryet å spørre kva som var galt, evt you are lost, før også dei måtte trekke på smilebåndet og gi meg ein highfive. ehe..eg tok han ikkje.. prøvde å le litt med men skjønner endå ikkje heilt humoren. greit nok: kvite, som visstnok utstråler rikdom går vanlivis ikkje barføtt i storbyen. men herlighet, alle ødelegger skoa sine ein gang i blant tenker nå eg.

imorgo har amnesty international demonstrasjon for kenya fleire plasser rundt om i verda, eit sted er Kampala. det blir interessant å se kordan den går. folk burde sjekke ut amnesty sine sider er mi oppfordring.

Her litt bilder fra litt av kvert den siste måneden:

Peter og Irene. herlige.



besøk på ein døveskole. gleden ved å se seg sjøl på ein liten skjerm:)



og ja. naboungene henger hos oss fortsatt.
"Margrethe, I can see you!"

og detta er bare rett og slett eit vanlig bilde, tatt ein vanlig dag i ei vanlig gate. fargerikt!

sånn ellers da er himmelen fortsatt blå og eg ber om fred på jord og vafler med kardemomme i til kvelds!!